Bud kyrkje

 

14.04.2015

Bud kyrkje er ei korskyrkje i tre og vart bygd i 1717. Kyrkja er vel verd eit besøk.  Under siste verdskrig låg kyrkja i ildlina for tyskarane sine kanonar, og tårnet vart difor fjerna, men vart reist på nytt i 1947.
Ca 250 sitjeplassar. Etter ein brann i tårnet i 1832 fekk kyrkja løkkuppel som på den tida var siste mote.

Historie:
I Trondhjems Stifts Reformats av 1589 finner en at Bud og Hustad tilhørte «Akkerøen Gjæld i Romsdals Lehn.» «Akkerøen Gjæld hadde følgende 7 kirker og kapeller: AkkerøenHovedkirke, Voge, Bue, Hustad, Haræjd, Sandøe og Oven (Onen). Om Bud og Hustad heter det videre: «Disse to Kirker skulle betjenes af en Capellan, residerende udi Bue, to hellige Dage udi Bue, och den tredie udi Hustad.» I Diplomatarium Norvegicum XI finnes et brev datert 23. april 1539 som skal være svoren bekreftelse på at lagrettemennene i «Aakerøen, Vaaghæ ok Husstadæ Prestegjeldh aldri har visst annet enn at Nedre Kalsviken ved Bod i 100 Aar ok mere har ligget til Prestebolet i Aakerøen, ok at Presterne der have oppebaaret Landskylden deraf, men hverken Bakke Kloster eller nogen annen.» Bekreftelsen som er gitt til fogden i Romsdal, Jacob Skriver, var foranlediget av en begjæring fra fru Ingegerd Ollesdatter (Rømers). Det kan altså fastslås at Bud og Hustad i katolsk tid og etter reformasjonen tilhørte det den gang så store Aukra prestegjeld, menat der fra Arilds tid har vart bosatt residerende kapellan i Bud.

Beretning om besiktigelse av kirkene i Romsdal fogderi i 1616 anfører så at både Bud og Hustads eldste kirker var stavkirker (N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger Kra. 1862-66).

I «Stiftsbog ofuer Trundhiems Amts Kirkers Indtegter og Uugifter» for årene fra og med 1700 til og med 1722 finner vi nøyaktige inventariefortegnelser og regnskaper for begge kirkene. Det vil imidlertid bli umulig å få plass til annet enn de aller nødvendigste data om kirkenes tilstand her i jubilumsskriftet. Om begge kirkene sies det år for år fremover til Bud kirkes brannskade ved lynnedslaget i 1709 at de var i god stand. Om Hustad kirke heter det i 1703 at «Denne Kiercke er af temmelig goed Stand allene manquerer Begbredning paa Taget.» Kirken hadde altså flis eler stikketak som brukelig var på stavkirker. Om Bud kirkes brann heter det: «Denne Kierche er Ligesom Hofvedkierchen in Anno 1709 ved en uløchelig Hendelse af Torden Liunild bleven gandsche forbrendt, hvorveed ogsaa af dets Inventarium Klockerne i Taarnit er tilgaaen och forbrendt. Det øfrige Kiercchens Inuentarium och Ornamenta er endelig bleven Salverit och bragt i Behold, Som befindes saa leedis, Som forrige Aaremaals Reigenschab giør forklarit.»

En må gå ut fra at Bud kirke ble så totalskadet ved branden at en straks innså nødvendigheten av å bygge helt ny kirke. Meget tyder på at den brandskadede på en eller annen måte var i bruk til den nye kirke ble påbegynt i 1712. Den ble imidlertid ikke ferdig for i 1717 da den også ble vigslet av biskop Krog. Fra Kaldsboken anføres: «Bud Hovedkirke er beliggende i Bud Fiskevær paa den i Havet udstikkende Strækning mellom Hustadvigen i Nord og Indløbet til Romsdalsfjorden i Syd. Den er en Trækirke, har Korskirkeform og er oppført i Aaret 1717. Den er lysmalet baade indvendig og udvendig. Kirken har 8 runde Træsøiler, paa hvilke Midtpartiet af dens flade Loft hviler; fra dette ved de 8 Søiler begrensede Rum udgaar de 4 Korsspidser. Kirkens Indre gjør ved sin lyse Farve og sin gode Stand et behageligt Indtryk på Beskueren. Men dette Indtryk vilde uden Tvivl være endnu bedre, hvis Loftet var hvælvet. Dog vilde vel selv et hvælvet Loft ikke gjøre noget særdeles imponerende Indtryk eller fremkalde nogen horror sacer, da Kirken dertil er i det Hele for liden. Den har Siddepladse for 315 Personer, men intet Galleri.»

I 1832 den 19. oktober antendtes kirken igjen av lynet, men det lykkedes sogneprest Ole Østvold og almuen å redde den ved å rive ned tårnet. Kirken gjennomgikk sin første restaurering i 1832 og sin annen i 1906. Ved den siste hovedrestaurering i 1965-67 ble kirkens indre gitt tilbake sitt utseende fra 1832 og innredningen fra 1906 ble fjernet. Konservator Odd Helland planla og forestod restaureringen med bistand av Riksantikvariatets faste arkitekter og snekkermester Peder Nerland hadde utførelsen. Kirken fikk samtidig nytt orgel fra Vestre’s Orgel- & Pianofabrikk. Det har to manualer med 5 stemmer i I Man. og 4 stemmer i II Man. Det har dessuten selvstendig pedal med Subbass 16’ og Oktav 4’. Orgelet kostet 35.000 kroner. Gjenåpningen av Bud kirke ble feiret søndag den 24. september 1967 som 250 års jubileum. Biskop Tord Godal forrettet og prekte og de assisterende prester var prost Alfred Oanæs, Molde, forstander Sigurd Heiervang, Oslo, sogneprest Øystein Honningdal, Fræna, og res. kap. Oskar Berg, Østfold, og Buds daværende sogneprest Hans B. Heiervang.

Om Bud hovedkirke er det ellers å si at kirkeregnskapene for perioden 1709-1712 viser at byggmester Simon Paulsen konstruerte og bygget den, og at billedskjærer Lucas Nielsen Gram har laget den altertavle og prekestol som kirken fremdeles har. Kirken har to klokker. - Den minste er støpt i Trondhjem i 1819 og har følgende korte inskripsjon: «Boe Hovedsogns kirkeklokke, Omstøbt i Trondhjem af Halvor Sundt 1819.» Den største er støpt «Kalder jeg til Kirkemøde, Kalder 1886 og har denne inskripsjon: eg til Roe de Døde, Altid er jeg Hererns Tolk, Naar Han samle vil sit Folk. Støbt af Kristian Kristensen Fuglsetnes ved Molde 1886.» Av andre serverdigheter som finnes i Bud kirke må nevnes den store lysekronen midt i skibet. - Det har aldri lykkedes noen å renge så langt tilbake i dens historie at en med sikkerhet kan si noe om dens opprinnelse. - Habsburgernes dobbeltørn, de kronede kongehoder på hver lysarm og ornamenturet ellers har satt fantasien i sving og skapt legendariske gjetninger om at den opprinnelig kom fra Østerrike over Trieste til Bergen ved en eller annen ukjent skibskaptein som så gav den til en kirke i Bergen. Det en med sikkerhet vet, er at den er kommet til Bud fra Bolsøy og til Bolsøy visstnok fra Vestnes. Til sist bør en også henlede besøkendes oppmerksomhet på de tre gamle oljemaleriene som henger på nordveggen i kirken. Det ene er portrettmaleri av sogneprest Iver Helt og de to andre er portretter av kjøpmann Friis og hustru. En notis nederst på fruens portrett «Ætatis 55 Anno 1717» tyder på at billedene har sammenheng med kirkens oppførelse - kanskje økonomisk? Men maleriet av Iver Helt kan ikke ha noen sammenheng med den nuværende kirke fra 1717, for han var prest i Bud omkring 1650. Han omtales da som vicepastor i Boe og berømmes for en krigslist som reddet sognet fra et svensk lyndringskorps under 30-årskrigen. Som en vil huske fra historien varte denne krigen fra 1618 til 1648 og påførte Danmark-Norge under Christian IV store vanskeligheter. Blant annet oppstod nettopp omstreifervesenet under og etter denne lange ufreden i Europa. Hjemløse og rotløse mennesker slo seg sammen til det som siden fikk navnet fanter og omstreifere. Som før nevnt tilhørte altså sognene Bud og Hustad, Aukra store prestegjeld helt fra katolsk tid og like frem til 1755 da Bud ble utskilt som eget sognekall. - Men fastboende prest hadde det alltid vært i Bud. Det var imidlertid vicepastorer eller som de nå kalles, residerende kapellaner. Den første som nevnes etter reformasjonen er Hr. Peder i forbinnelse med et gavebrev på kongetienden datert 1582 og stadfestet i 1591.

Vi skal komme tilbake til dette senere under «series pastorum», men allerede her kan det være riktig å nevne i forbinnelse med Bud kirke at Peder Strøm var vicepastor for Boe og Husstad sogne. Det er også på det rene at prestene da var da kirken ble bygget. -» nede i Bud til Karlsvik der prestegårdene flyttet fra «Ivergården siden har ligget, først i Nordre og siden i Søndre Karlsvik der den nuværende prestegjeld ble oppbygget i 1838 til sin endelige skikkelse.

AV HELGE INGEMANN HAUGSGJERD