Hustadvika fikk i oktober 2023 to nye prester. Eller rettere: Prester under utdanning (PUU). En av disse er Inger Marie Lillevik, som skal ha et hovedansvar som kapellan i Vågøy og Myrbostad, men også ha tjenester i hele Hustadvika. Her en liten presentasjon av henne.
Litt om meg
Mitt navn er Inger Marie Lillevik og jeg er 49 år. Jeg er oppvokst på Smøla, men har bodd på Bolsøya de siste 25 årene. Jeg er gift med Arne, og har tre barn som er 16, 20 og 22 år. Jeg tok kateketutdanning ved Høgskulen i Volda og var ferdig utdannet i 2000. De siste årene har jeg fullført en erfaringsbasert master i kirkelig undervisning på MF vitenskapelig høgskole, og nå i høst startet jeg på et utdanningsløp samme sted, for å bli prest.
Hva jobbet du med og hvor, før du kom til Hustadvika?
Før jeg begynte i Hustadvika jobbet jeg 20 år som kateket i de fire menighetene i Bolsøy; Kleive, Røvik & Veøy, Sekken og Bolsøy. Som kateket jobbet jeg mye med konfirmanter og var med å lede trosopplæringsarbeidet. Jeg jobbet også med skole/barnehage-kirkesamarbeid. Et par år før jeg begynte i kateketjobben startet jeg et barnegospelkor på Bolsøya, der jeg bor, og dette ble etter hvert en del av jobben min. Vi holdt det gående i et par- og tjue år, og hadde vår siste øving nå i juni. Før jeg begynte å jobbe som kateket, var jeg prestevikar et par år, og så hadde jeg et lite vikariat som lærer på Fræna ungdomsskole et halvt års tid, fram til eldstemann ble født.
Hvorfor ville du bli prest?
Etter videregående jobbet jeg som barne- og ungdomsarbeider i Det Norske Misjonsselskap. I løpet av de årene ble det klart for meg at jeg hadde lyst til å ta utdanning med tanke på å kunne jobbe i Den norske kirke. Jeg grublet mye på om jeg skulle bli prest, men så endte jeg opp med å ta kateketutdanning. I dag er jeg glad for at dette ble inngangen min til å jobbe i Den norske kirke. Årene som kateket har betydd mye for måten jeg tenker om kirka. Som kateket møtte jeg mange, både konfirmanter og andre som ikke nødvendigvis var så kjent med gudstjenesten eller kirkerommet. Det gav gode muligheter til å utforske kirka sammen! Det er spennende å ta kirkerommet i bruk. Ved å bruke kroppen og sansene, tenne lys, synge sammen, lytte til musikk, bli kjent med sakramentene og bibelfortellingene tror jeg det kan åpnes opp noen rom i mange av oss som kan bli betydningsfulle. Pedagogen i meg blir nok med på lasset også over i prestetjeneste. Samtidig er det fint at man som prest får ha et enda videre fokus, og kanskje får man som prest i enda større grad muligheten til å møte folk der de er, også utenfor kirkerommet.
Hva gleder du deg mest til? Hva gruer du deg mest til?
Det fineste med å være prest er nok alle menneskemøtene. Og jeg synes jo det er helt spesielt og utrolig verdifullt at vi hvert eneste år får muligheten til å bli kjent med så mange 14-åringer gjennom konfirmasjonstida. Det gir en unik mulighet til å forstå mer av tida vi lever i, så vi ikke mister bakkekontakten. Men først og fremst er det et privilegium å få gå noen skritt sammen med en ungdom i en fase i livet som kan være både helt fantastisk og litt trøblete. Og det gjelder jo egentlig for mange av menneskemøtene man har som prest, tenker jeg, at det er et privilegium å få gå noen skritt sammen med et annet menneske, enten det er i sorg eller glede. Hva jeg gruer meg til? Noen ganger kan tempoet bli for høyt og arbeidsoppgavene for mange. Da er det lett å miste seg sjøl litt og prioritere ned det som gir påfyll og overskudd.
Vi ønsker Inger Marie Guds rike velsignelse over tjenesten her hos oss i Hustadvika!