Hustadvika fikk i oktober 2023 to nye prester. Eller rettere: Prester under utdanning (PUU). En av disse er Gunnar Bergem, som skal ha et hovedansvar som sokneprest i Eide, men også ha tjenester i hele Hustadvika. Her en liten presentasjon av ham.
Litt om nypresten:
Jeg heter Gunnar Bergem og er 47 år. Oppvokst på Meisingset i Tingvoll, men har siden 2007 bodd på Bolsøya. Gift og har tre barn (pluss tre katter og en hund). Jeg er utdannet innenfor kulturarbeid, men har siden jeg kom flyttende til Bolsøya jobbet i ulike former med kristent barne- og ungdomsarbeid. De siste år i Molde domkirke. Går nå på erfaringsbasert masterstudie på MF.
1) Hva jobbet du med og hvor, før du kom til Hustadvika?
Er utdannet ved Høgskolen i Telemark avd. Bø og på Høgskolan på Gotland i Sverige. Jobbet noen år som skolebibliotekar i Trondheim før vi flyttet til Romsdalen. Jeg har siden jobbet med barn og ungdom i ulike kristne sammenhenger. Jeg begynte som kateketvikar, hadde fire år som Acta-barn og unge i Normisjon, var innom domkirka og så hadde jeg knappe to år på Molde friskole før jeg kom tilbake til Molde domkirke i 2017.
2) Hvorfor ville du bli prest?
Det kom som en liten overraskelse på meg også at jeg skulle ende opp med å bli prest. Men jeg tror det handler om de nye muligheter til å bli prest, med en erfaringsbasert utdanning. Og det er fint å kunne få jobbe med hele aldersspekteret, for sannheten er jo at jeg ikke blir yngre, men barn og ungdom alltid har den samme alderen. Spørsmålet om jeg skulle bli prest har jeg fått flere ganger gjennom livet, fra tidlig i ungdommen, men det har nok føltes som om det var uoppnåelig. Men det jeg igjen ble spurt av domprosten i fjor, ble med det gode kristne ordet kallet, levende. Og fra da synes jeg at mye har gått fort og mye har lagt seg til rette. Så det føles som om valget var riktig og godt. Som å gå i ferdiglagte gjerninger.
3) Hva gleder du deg mest til? Hva gruer du deg mest til?
Jeg gleder meg til å bli kjent med menigheten og med Eide, og se hvordan kirka kan være en naturlig del av lokalmiljøet og både hverdag og fest, både relevant i sorg og glede. Det er ikke så mye jeg gruer meg til, men det er mye jeg trenger tid til å bli trygg på å tenke at jeg gjør godt.
Vi ønsker Gunnar Guds rike velsignelse over tjenesten her hos oss i Hustadvika!